Forskningens betydning i samfunnet

«Økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier blant nordmenn, viser nye tall. – Alarmene bør gå, sier direktøren i Forskningsrådet.» (Klette & Elnan, 2017). Dette er ingressen i Aftenpostens artikkel med tittelen «Ny undersøkelse: Nesten halvparten av nordmenn stoler ikke på forskning» som kom på trykk 17.09.17. Artikkelen viser til tall fra en undersøkelse som er gjennomført av Norsk Gallup på oppdrag fra Forskningsrådet som ikke enda har blitt publisert. Denne undersøkelsen gjennomføres annethvert år for å kartlegge befolkningens tillit til forskning, og resultatene for årets gjennomføring er alarmerende sier John-Arne Røttingen, som er direktør i Forskningsrådet.

Fortsett å lese «Forskningens betydning i samfunnet»

«Det var ikke sånn den gang jeg var student!»

Det kan hevdes masse om norske studenter. At de er late, studerer for lite, drikker for mye og annen egenskapsforklaring av studenter som ønsker å forklare at de ikke dukker opp i forelesningssalene eller er engasjerte innen samfunnene eller demokratiet. Men som jeg selv argumenterte for på NSO sitt landsmøte i helgen, så må vi slutte med denne egenskapsforklaringen av studenter, og heller få utdanningsinstitusjonene til å se innover på seg selv. På talerstolen da var det institusjonene som jeg rettet en pekefinger mot, men denne gangen må vi også inkludere oss selv som studentorganisasjon.

Fortsett å lese ««Det var ikke sånn den gang jeg var student!»»

«Kommunisert – Men forstått?»: Om tilrettelagt kommunikasjon i barnevernet

Bacheloroppgaven er skrevet av meg selv og Thor Ulstrup som avsluttende oppgave på vernepleierstudiet ved Høgskolen i Sørøst-Norge i 2016. Oppgaven hadde følgende problemstilling:

«Hvordan tilrettelegger barnevernet kommunikasjon med foreldre med intellektuelle funksjonsnedsettelser, og hvordan kan denne forbedres?»

Fortsett å lese ««Kommunisert – Men forstått?»: Om tilrettelagt kommunikasjon i barnevernet»

«Generasjon psykt seriøs» – Samfunnsendringer som en ny risikofaktor

«Christina (22) ble hasteinnlagt på grunn av stress: – Det verste var følelsen av å ha skuffet meg selv» (Huuse, 2016). Dette var for ikke lenge siden en overskrift i VG der vi får et eksempel på hvordan en jente ble hasteinnlagt på sykehus på grunn av stressrelaterte symptomer. Hun er et eksempel fra en generasjon som blir betegnet som «generasjon prestasjon» og en «sykt seriøs» ungdomsgenerasjon, som i økende grad opplever så stort press på prestasjoner og perfeksjonisme at det går ut over den psykiske helsen (Aglen, 2015; Hegna, Ødegård, & Strandbu, 2013; Rødevand, 2015). Samtidig kan vi også lese at det er en økende grad av stressrelaterte plager som kan knyttes opp mot søvnvansker når 1 av 4 unge oppgir at de har vært mye eller ganske mye plaget av dette den siste uken (NOVA, 2016, s. 72). Dette er noe som muligens kan sees opp mot kravet til å være tilgjengelig på sosiale medier når vi også har nyere forskning som viser til en klar sammenheng mellom bruken av elektroniske medier opptil en time før sengetid, inkludert «chatting» og sosiale medier, har en direkte negativ påvirkning på antall timer vedkommende sover (Hysing et al., 2015). Fortsett å lese ««Generasjon psykt seriøs» – Samfunnsendringer som en ny risikofaktor»

Vitenskapsteori, og forskningens betydning i samfunnet

«Forskning er søken etter ny og bedre innsikt. Det er en systematisk og sosialt organisert virksomhet styrt av ulike normer og verdier. Vitenskapens viktigste forpliktelse er idealet om å søke sannhet. Samtidig er det slik at forskningen aldri har noen garanti for å nå dette målet. De fleste konklusjoner er foreløpige og begrensede.» (NESH, 2016, s. 9).

Fortsett å lese «Vitenskapsteori, og forskningens betydning i samfunnet»