Leserinnlegg fra Gjengangeren 29. august 2019: Frem mot hvert valg strømmer sosiale medier over av politiske innlegg og ytringer. Et samfunnsengasjement som er utrolig viktig i et demokrati. Et demokrati der alle kan delta i meningsutvekslingen og være med å påvirke hverandres oppfattelse av hva som er best for sin kommune eller sitt land. Hvis man tør. Hvis man stemmer på de «riktige» partiene.
For hva man kan kalle de som stemmer på andre partier enn «sitt eget» er det ingen grense på. «Hjernen er fantastisk. Den er aktiv 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, 52 uker i året. Fra tidlig i svangerskapet og helt til den dagen du melder deg inn i MdG» er teksten fra et bilde som dukket opp på min Facebook-feed. Hva får oss til å rett og slett henge ut de som mener noe annet enn en selv i stedet for å kunne se at man er uenige, og argumentere for sitt eget syn?
I skole har barn lovfestet rett til å ikke bli utsatt for mobbing. Vi venter på det samme i barnehagen. Vi lærer våre barn fra de er små at de ikke skal mobbe og at de skal være tollerange. Vi lærer at hvis barnet er uenig skal det argumentere fremfor å kalle foreldrene eller vennene sine for dumme. Forsvinner den samme lærdommen i det voksne setter seg ned foran sosiale medier etter en lang dag på jobb?
«Krenkehysteri!» kan være din første tanke om denne utfordringen. Ja personer som er i offentlighetens lys må tåle å kunne bli harselert med og utsatt for satire, men kan dette være en fare for lokaldemokratiet? Et lokaldemokrati som ikke består av profesjonelle politikere som har mediatrening og et støtteapparat rundt seg som veileder når hatmeldinger kommer inn og man blir hengt ut på sosiale medier uten redaksjonsansvar. Da er jeg redd for at dette er en trussel for lokaldemokratiet. Et demokrati der innbyggerne er redd for å delta i de viktige demokratiske prosessene som ligger til grunn for det samfunnet vi lever i.
«Ja folkens, jeg har meldt meg inn i MdG, bring it on…» sier min venn Marte Emilie Arnesen i det hun setter seg ned på et styremøte i Foreldreutvalget for barnehager i Horten. Hun er tøff nok til å fronte sin politiske mening og ønske om endring, og hun er klar for å møte harselering og karikaturer av MdG’ere på sosiale medier. Men det hun ønsker mest er å diskutere og argumentere sitt syn. Et syn som kan være forskjellig fra mitt og ditt. Men det betyr ikke at hun er dum. Hun er bare uenig med deg. Skulle ønske jeg var mer som Marte, for vi trenger flere som henne. De som tør å mene noe annet. Vårt samfunns demokratiske fundament avhenger av det.