Det kan hevdes masse om norske studenter. At de er late, studerer for lite, drikker for mye og annen egenskapsforklaring av studenter som ønsker å forklare at de ikke dukker opp i forelesningssalene eller er engasjerte innen samfunnene eller demokratiet. Men som jeg selv argumenterte for på NSO sitt landsmøte i helgen, så må vi slutte med denne egenskapsforklaringen av studenter, og heller få utdanningsinstitusjonene til å se innover på seg selv. På talerstolen da var det institusjonene som jeg rettet en pekefinger mot, men denne gangen må vi også inkludere oss selv som studentorganisasjon.

Dette er en eksamensbesvarelse i emnet «Praktisk kommunikasjon og organisasjon» ved HSN Handelshøyskole, og tar for seg moralsk ansvar, egenskapforklaring av studenter, studentlivet og deres motivasjon for å engasjere seg. Den er tre-delt, med en del som beskriver et fiktivt prosjekt som har som mål å kartlegge en eventuell dissonans mellom studenters forventninger til studielivet og den virkeligheten de møter. Videre argumenterer jeg hvordan dette prosjektet kunne endret måten vi forstår at studenter kan bli passive i studielivet.

Videre ser jeg på HSN sitt sosiale og økologiske bidrag til lokalsamfunnet, sett i lys av moralsk ansvar og sosialt entreprenørskap. Oppgaven avsluttes med en refleksjon rundt studenters motivasjon, og hvem som har ansvaret for denne i høyere utdanning.

Om studentorganisasjonenes ansvar for å motivere:

«Vi må vise frem våre seirer og legitimere vår eksistens. Vi må legge til rette for at alle som sier ja til er verv blir ivaretatt og får muligheter til å komme frem og opp. Vi må være tilstede i forelesningssalene under studiestart. Vi må fremsnakke og være positive. Vi må vise oss som gode ambassadører for studentbevegelsen. Og vi må formidle, sammen med de ansatte, hvor grunnleggende tanken om representasjon og medvirkning er i det norske samfunnets oppbygning. »

Om organisasjoners moralske ansvar ovenfor samfunnets utfordringer:

«Det jeg stiller meg kritisk til er nettopp motivasjonen for å ta dette ansvaret. Stammer det fra en redsel om å få negativt omdømme, at det kan gi konkurransefortrinn, eller at de kan bruke det som overskrifter for å promotere sine produkter samtidig. Det er nettopp dette økonomiske aspektet bak det moralske ansvaret som jeg finner utfordrende. Det handler om kultur og motivasjon for å gjøre endringer. Tar man på seg et moralsk ansvar gjennom en kultur og en ideologi som legger til grunn at man skal gjøre godt og ikke harme, kan man nettopp få gjennom en ansvarlig satsing på disse områdene.»

Oppgaven

Oppgaven ble sensurert til A og kan lastes ned her:
«Det var ikke sånn den gang jeg var student!»