«Det som dypest sett er menneskelig variasjon, plager og funksjonsvansker i tiden, underlegges en individualmedisinsk forståelse. Vi skiller ut det unormale fra det normale og underslår at grensene mellom «det normale» og «avvik» er et normativt, langt mer enn et vitenskapelig spørsmål.» (Klyve, 2017)

Innledning

Vi har gjennom de siste tiårene gått igjennom en stor samfunnsmessig utvikling som har ført til endringer i hvordan man kommuniserer, sosialiseres og vi har et globalt samfunn som de fleste ungdom er en del av, men som foreldregenerasjonen ikke er født inn i på samme måte som ungdommen selv (Frønes, 2011, s. 121; Krokan, 2008, s. 137; Woodman & Johanna, 2015, s. 17). Generasjonen som nå vokser frem har blitt født inn i et samfunn der de fra barn av er forhandlende individer, men stadig mer avhengig sine foreldre (Glaser, 2008; Sommer, 2014, s. 155). Den videre individualiseringen i det globale samfunnet fører også til at det finnes mange flere valgmuligheter, der ungdommen kan forme sin egen livsfortelling (eng: «choice biography») (Woodman & Johanna, 2015, s. 40). Individualiseringsprosessen har ikke kun et utspring i et kollektivt ønske om individualisering. Det er også slik at samfunnsutviklingen har tvunget oss til å velge og forme oss selv, skape vår egen identitet. Dette i fravær av tilskrevne sosiale posisjoner som tidligere fantes (Aakvaag, 2008, s. 270).

I denne oppgaven vil jeg se på problemstillingen: «Hvordan kan vi forstå at så mange ikke fullfører videregående opplæring, og hvorfor det er vanskelig for så mange å komme inn på arbeidsmarkedet?». Videre vil jeg trekke frem to artikler for å belyse problemstillingene, og avslutningsvis benytte meg av Foucaults begreper innen diskursanalyse for å belyse hvordan problemstillingen kan forstås.

Oppgaven

Vurderingsoppgaven ble sensurert til A og kan lastes ned her: Individualistisk forståelse av samfunnets endringer