«Christina (22) ble hasteinnlagt på grunn av stress: – Det verste var følelsen av å ha skuffet meg selv» (Huuse, 2016). Dette var for ikke lenge siden en overskrift i VG der vi får et eksempel på hvordan en jente ble hasteinnlagt på sykehus på grunn av stressrelaterte symptomer. Hun er et eksempel fra en generasjon som blir betegnet som «generasjon prestasjon» og en «sykt seriøs» ungdomsgenerasjon, som i økende grad opplever så stort press på prestasjoner og perfeksjonisme at det går ut over den psykiske helsen (Aglen, 2015; Hegna, Ødegård, & Strandbu, 2013; Rødevand, 2015). Samtidig kan vi også lese at det er en økende grad av stressrelaterte plager som kan knyttes opp mot søvnvansker når 1 av 4 unge oppgir at de har vært mye eller ganske mye plaget av dette den siste uken (NOVA, 2016, s. 72). Dette er noe som muligens kan sees opp mot kravet til å være tilgjengelig på sosiale medier når vi også har nyere forskning som viser til en klar sammenheng mellom bruken av elektroniske medier opptil en time før sengetid, inkludert «chatting» og sosiale medier, har en direkte negativ påvirkning på antall timer vedkommende sover (Hysing et al., 2015).

Innledning

Psykisk helse er noe som lett relateres til psykiske lidelser og risikofaktorer for disse. Da trekkes det lett inn begreper som sosial arv, atferdsvansker, usikker emosjonell tilknytning, omsorgssvikt og andre negative begreper. I denne oppgaven vil jeg derimot sette søkelys mot faktorer som i utgangspunktet er beskyttende faktorer; Gode skolefaglige prestasjoner (Flink på skolen) og sosial tilgjengelighet (Gode sosiale ferdigheter) (Nordahl, 2010, s. 104). To faktorer som kan kobles opp til Bourdieus begreper om henholdsvis kulturell kapital (utdanning) og sosial kapital (nettverk og sosiale ferdigheter) (Sandberg & Pedersen, 2006). Disse beskyttende faktorene vil jeg drøfte i lys av forskning som viser at prestasjonspress og krav til tilgjengelighet fører til en økning i stress, og derav psykiske vansker hos ungdom i det det moderne samfunnet. Disse beskyttende faktorene vil da muligens kunne defineres som samfunnsmessige risikofaktorer. Deretter vil jeg trekke frem noen forebyggende tiltak for en bedre psykisk helse.

Men først vil jeg redegjøre for den moderne barndom sett i lys av problematikken jeg har nevnt innledningsvis.

Oppgaven

Oppgaven ble sensurert til B og kan lastes ned her: Samfunnsendringer som en ny risikofaktor