Stopp og lytt – noen taler! Evnen til felles oppmerksomhet i teknologiens tid

I en verden der man er pålogget til en hver tid, der notifikasjoner tikker inn, og meninger «likes» i farten, har vi mistet vår evne til og stoppe og rette en felles oppmerksomhet mot noe? Det å stoppe opp i en kort tid og se i samme retning? Stoppe opp og gi noen andre en felles oppmerksomhet gjennom å høre. Å høre fremfor å si?

Fortsett å lese «Stopp og lytt – noen taler! Evnen til felles oppmerksomhet i teknologiens tid»

«Hvem f**n er du?!» – Når velferdsstatens forvaltere jobber bak e-skjema og plexiglass

Hva skjer når vi som jobber på vegne av velferdsstaten, og skal forvalte samfunnets midler og tilgang på tjenester, blir skjult bak effektiviseringstiltak og sikkerhetstiltak? Tiltak som skal sikre oss som forvaltere og som skal sikre økt effektivisering av tildeling av tjenester og goder? I dette innlegget vil jeg hente frem en hendelse fra min praksisperiode for 3 år siden, der jeg som vernepleierstudent fulgte ruskonsulenten i en kommune, og en enkel setning som har blitt gjenstand for mye refleksjon gjennom årene: «Hvem f**n er du?!»

Fortsett å lese ««Hvem f**n er du?!» – Når velferdsstatens forvaltere jobber bak e-skjema og plexiglass»

Vernepleiere med masterkompetanse – Hvorfor det?

I følge Vernepleierundersøkelsen 2017 er det ca 7% av vernepleiere som har en masterutdanning. Sammenligner vi dette med to andre nærliggende utdanninger, barnevernspedagoger og sosionomer kan vi lese at deres tall ligger på henholdsvis 9% og 13%. Det vil si at vi ligger betydelig bak andre utdanninger som vi bruker å sammenligne oss med. Hvorfor skal en vernepleier ta en master? Hva kan være motivasjonen for å sette seg på skolebenken i to ekstra år? Jeg vil reflektere rundt dette og trekke inn egne erfaringer fra mitt eget utdanningsløp fra min master i forebyggende arbeid med barn og unge ved Universitetet i Sørøst-Norge, samtidig som jeg oppfordrer til vernepleierens deltakelse i samfunnsdebatten.

Fortsett å lese «Vernepleiere med masterkompetanse – Hvorfor det?»

«Det var ikke sånn den gang jeg var student!»

Det kan hevdes masse om norske studenter. At de er late, studerer for lite, drikker for mye og annen egenskapsforklaring av studenter som ønsker å forklare at de ikke dukker opp i forelesningssalene eller er engasjerte innen samfunnene eller demokratiet. Men som jeg selv argumenterte for på NSO sitt landsmøte i helgen, så må vi slutte med denne egenskapsforklaringen av studenter, og heller få utdanningsinstitusjonene til å se innover på seg selv. På talerstolen da var det institusjonene som jeg rettet en pekefinger mot, men denne gangen må vi også inkludere oss selv som studentorganisasjon.

Fortsett å lese ««Det var ikke sånn den gang jeg var student!»»

CV

Jeg er en energirik person som liker å skape, og gjennom min utdannelse har jeg stadig funnet nye områder å utfordre meg selv på. Jeg liker å skape nye tjenester gjennom oppbygning av organisasjoner og godt samarbeid. Ved siden av studier og jobb har jeg alltid likt å bidra til frivilligheten gjennom verv og engasjement.

Jeg jobber nå som Universitetslektor innen vernepleie ved Universitetet i Sørøst-Norge, samtidig som jeg innehar verv i Vernepleierforbundet i Delta, og i  Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO).

Fortsett å lese «CV»

«Kommunisert – Men forstått?»: Om tilrettelagt kommunikasjon i barnevernet

Bacheloroppgaven er skrevet av meg selv og Thor Ulstrup som avsluttende oppgave på vernepleierstudiet ved Høgskolen i Sørøst-Norge i 2016. Oppgaven hadde følgende problemstilling:

«Hvordan tilrettelegger barnevernet kommunikasjon med foreldre med intellektuelle funksjonsnedsettelser, og hvordan kan denne forbedres?»

Fortsett å lese ««Kommunisert – Men forstått?»: Om tilrettelagt kommunikasjon i barnevernet»

«Generasjon psykt seriøs» – Samfunnsendringer som en ny risikofaktor

«Christina (22) ble hasteinnlagt på grunn av stress: – Det verste var følelsen av å ha skuffet meg selv» (Huuse, 2016). Dette var for ikke lenge siden en overskrift i VG der vi får et eksempel på hvordan en jente ble hasteinnlagt på sykehus på grunn av stressrelaterte symptomer. Hun er et eksempel fra en generasjon som blir betegnet som «generasjon prestasjon» og en «sykt seriøs» ungdomsgenerasjon, som i økende grad opplever så stort press på prestasjoner og perfeksjonisme at det går ut over den psykiske helsen (Aglen, 2015; Hegna, Ødegård, & Strandbu, 2013; Rødevand, 2015). Samtidig kan vi også lese at det er en økende grad av stressrelaterte plager som kan knyttes opp mot søvnvansker når 1 av 4 unge oppgir at de har vært mye eller ganske mye plaget av dette den siste uken (NOVA, 2016, s. 72). Dette er noe som muligens kan sees opp mot kravet til å være tilgjengelig på sosiale medier når vi også har nyere forskning som viser til en klar sammenheng mellom bruken av elektroniske medier opptil en time før sengetid, inkludert «chatting» og sosiale medier, har en direkte negativ påvirkning på antall timer vedkommende sover (Hysing et al., 2015). Fortsett å lese ««Generasjon psykt seriøs» – Samfunnsendringer som en ny risikofaktor»

Vitenskapsteori, og forskningens betydning i samfunnet

«Forskning er søken etter ny og bedre innsikt. Det er en systematisk og sosialt organisert virksomhet styrt av ulike normer og verdier. Vitenskapens viktigste forpliktelse er idealet om å søke sannhet. Samtidig er det slik at forskningen aldri har noen garanti for å nå dette målet. De fleste konklusjoner er foreløpige og begrensede.» (NESH, 2016, s. 9).

Fortsett å lese «Vitenskapsteori, og forskningens betydning i samfunnet»