Leserinnlegg fra Gjengangeren 24. september 2019: I helgen kunne vi se den største facebookgruppen som omhandler Horten gjennomgå et opprør. En større andel brukere av gruppen «Du vet du kommer fra Horten …» gjorde opprør mot det de mente var urettferdig behandling av innlegg postet av en bruker. De mente at en administrator ikke fulgte sine egne grupperegler, men slettet innlegg etter egen forgodtbefinnende. Men hvorfor er dette noe mer enn kun en kuriositet foregående på sosiale medier? Hva har dette med demokratiet å gjøre?
I utviklingen av det moderne samfunnet slik vi kjenner det i dag har det blitt utpekt en del viktige samfunnsfunksjoner som er viktig for et fungerende demokrati. Politi, domstol og fri presse er en del av dette. Det sistnevnte er en av de mest fundamentalt viktigste plattformene for at innbyggere skal få informasjon og kunnskap. En fri lokalpresse som dekker de viktigste sakene i lokalsamfunnet. De sakene som betyr noe for din hverdag, der du bor. Det er den informasjonskanalen du ikke kunne tenke deg å være foruten hvis du var innbygger i en by. Det var liksom en plikt som lokalsamfunnsborger å abonnere på lokalavisen. Det var der du fant lokale nyheter, oppslag fra lokale organisasjoner, kinoprogrammet og annonser fra mennesker som skulle selge tingene sine eller ønsker å treffe noen (bill.mrk. reverumpa).
Men hva kan være konsekvensene av at sosiale medier har overtatt flere av disse funksjonene som lokalpressen tidligere hadde ansvaret for? Facebook har «marketplace» der du kan selge tingene dine, og Tinder er plassen man kan legge ut forespørsler om turvenner til Reverumpa. Ikke så grunnleggende viktig for demokratiet. Men hva skjer når det f.eks. finnes en gruppe med over 10 000 medlemmer som har sin tilknytting til lokalsamfunnet, og har administratorer som ikke trenger å forholde seg til «Vær varsom plakaten» eller «Redaktørplakaten»? Plakater som har til formål å sikre saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. I slike facebookgrupper er det frivillige personer som driver disse på fritiden sin innenfor sine interessefelt. De er ikke ansatt og de er veldig ofte ikke organisert utover at det er personer som har utnevnt hverandre til å være administratorer eller moderatorer i en gruppe. Grupper som for det meste er mindre og som har sine spesielle funksjoner.
Når vi har en gruppe som samler godt over en tredjedel av innbyggertallet i Horten, så kan dette være utfordrende. Utfordrende fordi det gir et moralsk ansvar i et demokratisk henseende. Ikke juridisk, for dette er grupper som privatpersoner har opprettet og står fritt til å lage sine egne regler, og som de håndhever slik de vil så lenge det er innenfor norsk lov og Facebook sine retningslinjer. Men jeg mener at de har et moralsk ansvar. Kanskje på lik linje som det Gjengangeren har når de må forholde seg til overnevnte plakater og retningslinjer. På lik line som at vi i et samfunn forventer lover og regler som håndheves likt og er etterrettelige, og ikke av enkeltindividers private meninger og holdninger.
“Fake news” er blitt et begrep i dagligtale, og etter skandaler som Cambridge Analytica vet vi at sosiale medier påvirker menneskers politiske meninger og holdninger. Vi vet at vi blir servert nyheter i vår “feed” basert på hva vi klikker “liker” på, og hva annonsører vil at vi skal se. Det er derfor vi trenger en sterk lokalpresse. En lokalpresse som tar samfunnsansvaret sitt på alvor. En lokalpresse som er tilgjengelig for lokalbefolkningen og som lar lokalbefolkningen delta i den samfunnsmessige debatten. En lokalpresse som inviterer til engasjement og mangfold, og som driver med dybdejournalistikk. Men slikt journalistisk arbeid krever tid og ressurser. Hvis vi som lokalsamfunn ønsker en lokalpresse som skal konkurrere med Facebook, så må vi forvente det av vår lokale presse, og når de leverer det, så må vi være villig til å betale for det. Betale for det som kanskje er det viktigste i vår lokaldemokrati, en fri presse med etiske retningslinjer.